Begge tenkte det. De våget ikke si noe. Luften mellom dem var latent . Stillheten var trykkende,men allikeve pirrende. Blikkene var borret i hverandre,mens fingrene famlet nervøst. Hvem ville ta det første skrittet? Hvem ville overvinne den gnagende nervøsiteten og overgi seg til begjæret? Hun ble sittende taus ved siden av han. Følelsene slo kollbøtte. Hun hadde gått gjennom dette så mange ganger. Sett det for seg,øvd inn replikkene,bevegelsene. I tankene hadde hun forført han og tatt styringen og han hadde elsket det. Han hadde gitt seg hen til henne og adlødet hennes minste vink. Han var hennes fange. Hun nøt det og han forgudet det. Virkeligheten var en ganske annen.
Begge satt urørlige. Lot tungen væte ganen,i tilfelle den andre sa noe. Det gjaldt å være klar. Men de ble sittende. Det var som om tiden sneglet seg avgårde og hvert sekund føltes som en evighet. Alt virket så uendelig. Hun var redd for å blunke,redd for å svelge. Redd for å gå glipp av hans uerstattelige nærvær. Redd for å ødelegge denne store sjansen. Men han satt like urørlig. Hun ble med ett grepet av panikk. Hva om det bare var hun som var nervøs? Hva om hun var den eneste som ville det? Ville det så sterkt at hver fiber i kroppen verket etter det. Hva om han egentlig ikke hadde lyst eller behov? Ennå verre,hva om han ikke følte det hun følte? Ville hun kunne fortsette ? Ville hun fra nå av bare ånde,men ikke puste? Eksistere,men ikke leve? Sanse,men ikke føle?
Hun var så opptatt av egne tanker at hun ikke hadde sett det. Sett at han hadde reist seg. Han stod foran henne og smilte. Smilte det skjeve smilet som alltid fikk henne til å skjelve. Gutten hun elsket stod foran henne. Han som hadde revet den trygge grunnen hun engang stod på,vekk fra føttene hennes. Han som fikk det til å risle små bekker av glede gjennom henne. Han som skapte fullstendig kaos i hjertet hennes. Bare av en berøring,et blikk eller et skjevt smil. Nå stod han der og så på henne. Avventende? Forhåpningsfull? Det var nå eller aldri. Hun trakk pusten dypt og møtte blikket hans. Han strakte frem hånden og hun grep den. Hun noterte at pusten var ujevn og at hjertet galloperte vilt i det han førte henne mot soverommet.
Den ranke ryggen hans virket så trygg og hun ble med ett roligere. Dette var gutten hun elsket. For han ville hun ofre alt. Selvfølgelig var hun trygg hos han. De herlige drømmene hun hadde hatt om kontroll og forførelse var som forduftet. Hun visste at han hadde all makt og hun lot han ha det. Dette hadde hun drømt om så lenge. Nå var endelig øyeblikket her og hun sitret av spenning.
Han stoppet foran sengen. La hendene på hoftene hennes og trakk henne inntil seg. Hun la armene rundt halsen hans og lukket øynene. Visste at ingenting ville bli det samme etter dette. Da leppene deres møttes trodde hun hjertet hoppet over et slag. Hun var redd bena ikke ville bære henne. Han holdt henne litt på avstand og smilte,før han begjærlig kysset henne igjen. Hun merket at hendene hans søkte etter kanten på genseren hennes og hun hjalp han med å få den av. Med skjelvende hender kneppet hun opp skjorten hans og følte seg uovervinnelig da den falt mot gulvet .Deretter åpnet hun beltet hans og ba en stille bønn om at fingrene ikke virket for ivrige. Naken stod han foran henne og han var alt hun noen gang hadde ønsket seg. Han la henne varsomt ned på sengen og hun kunne sveve av lykke da hun kjente tyngden av kroppen hans over seg. Han rev først av henne buksen og så trusen. Han kjærtegnet henne. Hun glemte nesten å puste. Han strøk fingrene over halsen hennes mens han kysset henne.
Fingrene fortsatte sin ferd nedover kroppen hennes. Over brystene og nedover magen. Hun trodde hun skulle eksplodere av lyst og var redd for å komme før noe i det hele tatt hadde begynt. Plutselig kjente hun hånden hans mot skrittet. Rolig lot han fingrene gi henne en opplevelse hun bare hadde drømt om. Hun hadde lest utallige skildringer om hvordan det var,men hadde aldri trodd det kunne være så perfekt. Så altoppslukende. Hun stønnet av lyst da han erstattet fingrene med tungen. Han tok seg god tid og hun håpet at øyeblikket ville vare evig. Han slikket henne lenge og ivrig og hun takket høyere makter for at kvinnen var utstyrt med klitte og fantastiske punkter for nytelse. Ikke i sin villeste fantasi hadde hun drømt om en nytelse som denne. Ingenting ville noen gang bli bedre enn dette. Trodde hun.
Han kysset henne igjen før han trengte inn i henne. Nå var lykken endelig fullkommen. Ingenting ville noen gang være bedre enn dette. Bedre enn han. Bedre enn de. Han vekket i henne en lidenskap,et begjær og en råskap,hun ikke ante var der. For hvert støt ble hun kåtere og kåtere og hun klamret seg fast. Klamret seg fast i han og i det de delte. Det de hadde sammen. Livredd for at det skulle ende. Vettskremt for at hun aldri skulle kjenne seg så levende mer. Så tilstede. Etter en stund var øyeblikket over og de lå utmattet ved siden av hverandre. Våt av svette tok hun en avgørelse. Hvorfor skulle hennes lykke være avhengig av han? Hvorfor var det ikke omvendt? Hva hindret henne i å gjennomføre de mange drømmene om dominans og kontroll?
Hva om han var like usikker som henne? Like redd for å feile? Disse nye tankene vekket et mot i henne og en trang til å forandre holdning. Med et smil kysset hun han. Vått og lenge. Så smøg hun seg nedover i sengen. Hun møtte blikket hans en kort stund. Det var et blikk av triumf og forventning. I full harmoni med egne tanker og følelser tok hun han i munnen og hørte et stønn av lyst. Fra han denne gangen.
