Språk er en fantastisk opplevelse. Å høre ordene vekker minner, eller skaper nye. Små ord. Små nesten betydningsløse ord. Men alle ord har en kontekst. Alle ord sies av noen. Og alle ord oppleves av de som hører dem. De som leser ordene.
Knallrødt hår hadde hun. Og hun var for meg like vakker den dag i dag, som den dagen jeg først møtte henne flere år siden.
Vi møtte hverandre første gang om høsten. En kald dag. En vindfull dag. En våt dag. En dag man puster inn luften og føler seg med et levende. Vinden og regnet vasker ansiktet og man våkner til all skjønnheten i verden.
Det var på en husfest. Varmt inne ved peisen. Mennesker overalt. Jeg satt i en diskusjon om noe, kan ikke huske hva. Da så jeg først det røde håret hennes i gangen. Hun sto med ryggen til døren. Jeg helte mitt andre glass vin. Diskusjonen var ikke viktig lenger, jeg unnskyldte meg selv fra gruppen. Hun var viktig, hun var det eneste som var viktig.Hun satt seg nedpå knærne foran peisen. Hun var rød i ansiktet etter all den kalde luften ute. Jeg så lyset fra peisen skinne på ansiktet hennes. Jeg satte meg ned ved den andre siden av peisen.
-Hei, sa jeg forsiktig til Rød.
-Tusen takk, svarte hun mens hun bøyde seg frem og tørket brillene sine på skjorten min.
-Følte på meg at du bare var ute etter en ting, sa jeg spøkende.
Hun knep igjen ansiktet sitt i et forsøk på å ikke le av en så dårlig vits.
-Vi kan prøve igjen, sa jeg, Jeg heter Morten, la jeg til og så på henne.
-Elizabeth, svarte Rød, Hvorfor er du her i dag? Spurte hun mens hun satte brillene på nesen igjen.
-Av og til må man gjøre noe for å føle seg levende, svarte jeg, og det er i dag.
Rød smilte lurt og så på meg. Hun førte glasset opp til ansiktet men lot det hvile mot halsen, for at kulden skulle spre seg mot det varme ansiktet. Mens hun gjorde dette lukket hun øynene og pustet dypt. Pustet for å få varmen inn i kroppen. Jeg så nærmere på ansiktet hennes, om hun hadde hatt på seg noe sminke var det blitt vasket vekk av regnet og vinden.Hun åpnet øynene og så på meg igjen, smilet var ikke der lenger, men det var noe annet der. Jeg så bort på henne, tok et sakte slurk fra vinen uten å bryte øyekontakt.
-Lever du nå? spurte Rød.
-Man gjør det man kan for å føle seg levende, svarte jeg mens jeg strakte fingrene mine frem og strøk de over hånden hennes.
Vi så begge ned på hånden hennes, fingeren mine beveget seg glatt over den, opp og ned så forsiktig at de bare nesten berørte henne.
-Man lever gjennom sansene sine, sa jeg mens jeg så opp mot henne.
-Gjennom følelser.
-Gjennom tanker.
-Gjennom ord.
-Hvilke ord lever man gjennom da? Spurte hun utfordrende. Hun så opp mot meg med et lurt smil og et hevet øyenbryn.
Hun utfordret meg.
Jeg smilte.
-Enkle ord, svarte jeg.
-Fingertupper.
-Håndflate.
-Stryke.
Jeg hevet øyenbrynene og førte blikket mitt ned på hånden hennes, og blikket hennes fulgte med. Vi bøyde oss fremover for å se nærmere på den enkle handlingen. For et øyeblikk var vi begge to bare i bevegelsen av fingertuppene mine som strøk over hånden hennes.
-Arm, sa jeg. Og fingrene mine strøk videre opp armene hennes, forsiktig over den lyse huden hennes. Hvite huden som fikk henne til å virke neste skjør i lyset av flammene.Hun drakk en slurk fra glasset sitt igjen, og så smilende bort på meg.
-Legg, men denne gangen var det Rød som sa det. Sakte beveget jeg fingrene ned armen igjen. Og mens jeg forsiktig krøllet sammen fingrene og strakte de ut igjen, og igjen, førte jeg fingertuppene opp og ned leggen hennes, over de svarte strømpene hennes.
Med blikket vendt ned mot leggen hennes kunne jeg så vidt i sidesynet mitt se at hun begynte å puste tyngre, et liten skjelving kom frem når hun pustet ut. Jeg så opp på henne, uten å stoppe det jeg holdt på med. Et lite smil kom frem på ansiktet mitt.Lydnivået i rommet økte, all snakkingen i bakgrunnen gjorde det vanskelig å høre henne. Jeg så på henne, og måtte stole på at jeg kunne lese leppene hennes.
-Under, var ordet jeg oppfattet fra Rød.
Jeg flyttet fingrene mine til undersiden av leggen hennes. Samme lette styrkingen over huden hennes. Hun så bort på meg med det samme lure blikket.Uten å si noe, førte jeg fingrene lengre opp til undersiden av låret hennes. Den tunge, litt skjelvende pusten kom tilbake. Jeg fortsatte med fingertuppene og kunne kjenne blondekanten på strømpene, forbi den følte jeg den varme huden hennes, klam fra varmen av å sitte så nært flammene.
-Luft, sa hun mens hun lente seg tilbake og brøt seg ut av den stille boblen vi hadde satt oss i. Jeg gav henne en arm, som hun løftet seg etter. Da hun hadde reist seg så hun ned på meg.
-Bli med, sa hun med et smil om munnen.
Jeg kom meg på beina, og kunne kjenne hjerte dunke i halsen. Hun førte oss ut, og jeg kunne se kroppen hennes vrikke frem og tilbake på vei ut døren.Jeg hjalp henne på med kåpen hennes, og strøk hendene nedover armene mens hun sto foran meg. Kåpen hennes gikk nesten helt ned til gulvet og passet perfekt rundt kroppen hennes.Da vi kom ut tok hun tak i frakken min og dro meg inntil seg. Hun tok opp en finger foran munnen sin.
-Små, uskyldige ord, hvisket hun til meg.
-Lepper, hals, var orden hun sa.
Jeg la hodet mitt på siden og med de mykeste berøringene kysset halsen hennes. Begynte nede ved kragebeinet, og beveget kyssene sakte, sakte oppover halsen. Et kyss om gangen.
-Hender, lår, hun sa ordene sakte, bestemt. Jeg åpnet kåpen hennes og plasserte hendene mine rundt henne. Og beveget de sakte ned til lårene hennes. Sakte over hoftene hennes.Mens jeg beveget leppene mine for å kysse den andre siden av halsen hennes strøk fingrene mine over lårene. Jeg tok tak i kjolekanten og førte hendene mine under den. Hun var fremdeles varm, deilig og varm.
-Innsiden, ordene kom bestemt, men det skalv i stemmen hennes. Hun hadde ikke helt kontroll lenger. Jeg kunne kjenne at jeg ble hardere når stemmen hennes kom frem slik. Ville kjenne henne mer. Jeg tok tak i lårene hennes og presset meg inntil henne, så hun kunne kjenne hvor hard jeg ble av dette.Jeg førte hånden min ned og kjente innsiden av låret hennes. Den skjelvende pusten kom tilbake.
-Lepper, ordene kom ikke tydelig frem lenger.
Med hånden strykende på innsiden av låret hennes kysset jeg henne, kysset jeg henne hardt. Kunne kjenne håndleddet mitt i kontakt med blondene av trusen hennes. Og hun kysset meg litt hardere hver gang jeg kjente det.Jeg beveget hånden min lengre opp. Til jeg kunne kjenne blondene under fingrene mine. Og jeg strøk fingrene mine over blondene, og kunne kjenne hvor myk hun var under de, kunne kjenne at hun var våt under de.Mens jeg kysset henne hardere presset jeg hånden min mot henne. Strøk fingrene mine på hver side av kanten. Det var godt å kjenne henne i hånden min.
-Mer. Ordene var ikke kontrollert lenger. Pustingen hennes hadde gjort det vanskelig å si noe. Hun tok tak i hodet mitt og kysset meg hardt. Jeg løftet hånden min over trusekanten og førte hånden min inn. Kunne kjenne hårene i hånden min, og fingrene mine la seg over leppene. Jeg beveget hånden min rundt og rundt. Og kunne kjenne at hun skalv i knærne. Forsiktig førte jeg en finger inn, og fortsatte å bevege hånden min.Med den andre hånden grep jeg rundt henne og to tak i rumpen hennes, holdt den hardt i hånden min. Med en hånd rundt henne presset jeg meg selv tett inntil henne, kysset henne hardt og kunne kjenne at hun ble våtere. Fingeren min kunne kjenne hvor godt det var å være inni henne. Rytmisk beveget jeg hånden rundt og rundt. Jeg kunne høre at pustene hennes ble kortere og kortere for hver gang jeg gjorde det. Hun har sluttet med ordene nå.Jeg kysset henne hardere, presset meg selv tettere inntil henne, grep henne hardere. Jeg kysset henne hardere og hørte et stønn prøve å unnslippe, kjente en risting bre seg gjennom kroppen hennes. Pustingen ble dypere, hun flytte munnen sin vekk fra meg mens hun prøvde å ta igjen pusten.
-Små, uskyldige ord, hvisket hun til meg.
